HVOR I ALL VERDEN KAN VI REISE? |
Noen hakker opp mennesker, andre hugger regnskog. Den politisk bevisste turist må nøye overveie hvor han skal reise. Vi kan knapt feriere i vårt eget land heller - for da støtter vi vel den omstridte hvalfangsten..?
Det var en gang vi boikottet diktaturstatene Spania og Hellas. Noen snek seg til en badeferie likevel. De ble utskjelt av sønner og nieser, som ga halve studielånet til oppbyggingen av det stalinistiske AKP (m-l). Sosialistene dro på “politisk korrekte” reiser til Cuba. Der slavet de gratis på Castros sukkerfarmer, mens Cubas politiske fanger slet enda hardere i fangehullene. Man kunne grovt sett dele opp turistene i to grupper: De som ga blanke, og de som var hjernevasket...
Kunstig verden Reiseselskapenes flotte farvebrosjyrer har aldri gitt politisk dimensjon til våre feriereiser. Feriemålene er glitrende prospektkort av sol og rent vann. Om natten forvandles gatene til neonbelyste fristelser. Og selv om man ikke skriver det rett ut, er det åpenbart at dette er miljøet for drinker og lettkjøpte damer, eller begge deler. I turistghettoene snakker hverken turister eller innfødte politikk. Dessuten er det som regel slik at til verre forholdene er i landet desto større er språkbarrierene. Og hvem bryr seg forresten om broren til kelneren soner syv år i fengsel for å ha fornærmet presidenten? Det viktigste er vel at han kommer med varm mat!
Elendighet overalt Men det er altså noen mennesker som ennå bryr seg om hvordan forholdene er i stater de akter å reise til. For noen år siden avbestilte vi til og med turene til Paris, og lot den franske rødvinen være i fred på polet, på grunn av at Frankrike gjennomførte to prøvesprengninger på andre siden av jorden. De “politisk korrekte” er en høyst oppgående ferierase. Men de må stå tidlig opp om morgenen for å finne et land det er “helt trygt” å reise til. Ikke engang vårt eget land er uten flekker: Amnesty kritiserer stadig det norske politiets overdrevne bruk av varetekt og isolasjon. Før boikottet vi Syd-Afrika på grunn av den undertrykkende apartheidpolitikken. Nå er det blitt politisk korrekt å feriere der. Men fortsatt er det den hvite overklassen som sitter på pengene. Det svarte flertallet er like fattig som det alltid har vært. Og finsikter vi reisemålene verden rundt, finner vi overraskende mange siviliserte land som blåøyde idealister burde holde seg unna:
Canada: Tillater fangst av selunger.
Mexico: Myndighetene undertrykker indianerne.
USA: Amnesty Internasjonal oppfordrer til boikott på grunn av dødsstraffen. Cuba: Marxistisk diktatur uten ytringsfrihet. Landet har hundrevis av politiske fanger.
Brasil: Myndighetene tillater rovdrift på regnskogen og truer vårt globale miljø.
Tyskland: Tillater fri fart på motorveiene - en “meget ukorrekt” miljøpolitikk.
Østerrike: Har ennå ikke tatt oppgjør med nazitiden.
Portugal: Driver rovdrift på tunfisk, som gjør at delfinene blir fanget i det samme garnet.
Spania: Den tradisjonelle tyrefektningen er brutal dyremishandling.
Sveits: Landets bankvesen beskytter kriminelle fra hele verden.
Hellas: Undertykker den makedonske minoritet.
Færøyene: Dyrevernere fordømmer den årvisse massakren på grindehval.
Norge: Vi nekter å bøye oss for internasjonale krav om stopp av hvalfangst.
Sverige: En av verdens store våpenprodusenter, som ikke er så nøye med hvor våpnene havner.
Russland: Russerne undertrykker nasjonale minoriteter og har begått krigsforbrytelser i Tsjetjenia.
Saudi-Arabia: Muslimer som konverterer til kristendommen risikerer dødsstraff. Tyver avhugges hender, og kvinner lever som slaver.
Kenya: Styres ved hjelp av omfattende korrupsjon og grove brudd på menneskerettighetene.
Israel: Bedriver “væpnet ran” av land og vann som tilhører palestinerne og nabostatene.
Tyrkia: Fører borgerkrig mot kurderne. Systematisk mishandling og tortur i fengslene.
Sudan: Utbredt tradisjon med omskjæring (les: kastrering) av kvinner. Er ansvarlig for folkemord i Dafur.
Indonesia: Står bak folkemord i Øst-Timor.
India: Nekter å underskrive avtalen om ikkespredning av atomvåpen.
Burma: Brutalt militærdiktatur, og staten tvangsutskriver barn til hardt fysisk arbeid.
Nepal: Tillater masseturisme som ødelegger den følsomme økologiske balansen i Himalaya.
Sri Lanka: Landet står midt i en brutal borgerkrig.
Filippinene og Thailand: Gjør store penger på sexturisme.
Kina: Omfattende politisk og økonomisk undertrykkelse av intellektuelle og arbeidere.
Japan: Opprettholder hvalfangsten.
Austraila og New Zealand: Omfattende undertrykkelse av urbefolkningen.
Vi har valgt ikke å ta med land som for eksempel Tchad og Burkina Faso på grunn av relativt lav norsk tilstrømning dit. Forøvrig ønsker vi alle en riktig god politisk korrekt reise...
|